De marine råvarene fiskemel og fiskeolje er de viktigste ingrediensene i laksefôr. Produktene er betinget fornybare ressurser. De lages av fiskeavskjær og fisk som ikke brukes til konsum. Fiskeartene produktene baseres på fornyes dersom de ikke utsettes for overfiske. Oppdrett av fisk er i kraftig vekst. Produksjon av omega-3 tilskudd øker også etterspørselen etter marine råvarer. Det finnes ikke tilstrekkelig marine råstoffer til å møte den økende etterspørselen. Oppdrettsnæringen har derfor er ansvar for at ressursene utnyttes på en bærekraftig måte.
Villfisk fra regulerte fiskerier
Oppdrettsnæringen i Norge bruker ikke fiskemel eller fiskeolje laget av fisk som er på den internasjonale naturvernunionens (IUCN) liste over truede arter. Fôrselskapene følger opp sine leverandører gjennom sporingsdokumenter og revisjon, for å sikre at villfisken som anvendes kommer fra regulerte fiskerier. Størrelsen på villfiskbestandene endrer seg fra år til år, av flere grunner enn fiske. For å hindre overfiske er det avgjørende at et forvaltningsregime regulerer bruk av villfisk i oppdrettsfôr. Rundt 90 prosent av villfisken som brukes i fiskemel og fiskeolje i Norge kommer fra regulerte fiskerier. Sild, kolmule, lodde, brisling og ansjoveta er de vanligste artene oppdrettsnæringen i Norge bruker. Sild brukes bare når fangsten er større enn etterspørselen fra konsummarkedet. Fra den sørlige halvkule er det i hovedsak ansjoveta som brukes.
Erstatter villfisk med vegetabilske ingredienser
På tross av den store veksten i norsk oppdrett, bruker faktisk ikke næringen mer villfisk nå enn tidligere. Fôrselskapene har byttet ut deler av de marine råvarene med vegetabilske ingredienser. Forskning har gjort produsentene i stand til å redusere bruk av fiskemel og fiskeolje uten å gå på kompromiss med fiskevelferd og laksens kvalitet. På 1990-tallet bestod 90 prosent av norsk laksefôr av fiskemel og fiskeolje. I dag utgjør disse produktene omtrent 30 prosent av fôret i oppdrettsnæringen for å opprettholde tilstrekkelige nivåer av omega 3-fettsyrene EPA og DHA i laksen. Resten av fôret består av vegetabilske ingredienser, som for eksempel soya, produsert etter bærekraftige prinsipper (intern link). Laksenæringen bruker sensorer og undervannskamera til å redusere fôrspill, det vil si laksefôr som går gjennom merden uten at laksen spiser det. I tillegg er det mulig å utnytte avskjær og biprodukter fra konsumfisk til fiskemel og fiskeolje på en bedre måte i dag.
Effektiv fôrutnyttelse
Effektiv fôrutnyttelse er en forutsetning for at oppdrettsnæringen skal være bærekraftig. Fish In Fish Out-forholdet (FIFO) er en måte som måler i hvilken grad oppdrettslaksen utnytter fôret. FIFO forteller hvor mange kilo villfisk som i form av fiskemel og fiskeolje brukes for å produsere en kilo oppdrettslaks. FIFO-raten for fiskeolje er redusert fra 7,2 i 1990 til 1,7 i 2013, mens FIFO-raten for fiskemel har gått fra 4,4 i 1990 og ned til 1,0 i 2013. Følgende faktorer påvirker FIFO-raten: antall kilo fiskemel og fiskeolje produsentene får ut av villfisken, hvor mye av dette de bruker i fôret og hvor fet villfisken er. Ifølge studier fra NIFES er det mulig å produsere en kilo laks med mindre enn en kilo villfisk.
Enkelte mener det er bedre å måle fôrutnyttelsen til oppdrettslaksen ved å beregne hvor mye av næringsstoffene fra fôret som er å finne laksen. Ifølge undersøkelser fra 2012 blir 24 prosent av energien og 27 prosent av proteinene fra fôret videreført til den spiselige delen av laksen. Oppdrettslaks viderefører mer energi, proteiner og fosfor fra fôret til kjøttet sammenlignet med kylling og gris. Laksen er dermed den mest ressurseffektive kjøttprodusenten vi har.
Nyttige linker:
- Den internasjonale naturvernunionen (IUCN)
- Havforskningsinstituttet: Er villfisk til oppdrettsfôr bærekraftig?
- Utilisation of feed resources in production of Atlantic salmon in Norway (vitenskapelig artikkel)
- Nofima - Råvarebruk og effektivitet i norsk lakseoppdrett