Det er en rekke faktorer som påvirker laksens velferd. For eksempel ernæring, sosiale forhold, håndtering, transport og sykdom har alle betydning for laksens liv. De med oppdrettstillatelse er juridisk ansvarlig for at driften er helse- og fiskevelferdsmessig forsvarlig. Driftere på anleggene, røktere på oppdrettsanlegg, personell på slakteri og transportører må dokumentere at de har teoretisk og praktisk kompetanse innen fiskevelferd. Disse må gjenta opplæring innen feltet hvert femte år. Mattilsynet kontrollerer at selskapene har tilstrekkelig med kompetanse. Det pågår mye forskning og utvikling av ny teknologi og nye metoder for å håndtere laks på en måte som optimaliserer fiskehelsen.
Vannkvalitet
Vann av høy kvalitet er viktig for laksens velvære. Det betyr at man må utforme installasjoner og vedlikeholde dem slik at rent vann strømmer gjennom merden. Oksygenmetning, temperatur og saltinnhold må måles regelmessig for å sikre god vannkvalitet. Alle anlegg må også ha et reservesystem som sikrer laksens grunnleggende behov dersom systemene svikter. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) arbeider med forskning, utvikling, dokumentasjon og rådgivning knyttet til fiskehelse i oppdrettsnæringen.
Spesialdesignet anlegg
Anlegg må utformes slik at laksen kan bevege seg over relativt store områder og oppføre seg så naturlig som mulig. En merd skal være egnet for stedet den skal brukes og for de lokale værforholdene. Ifølge regelverket må 97,5 prosent av volumet i en merd være vann. Det gir gode vekst- og leveforhold for laksen. Installasjoner kan ikke ha skarpe kanter eller bestå av materialer som er skadelig for fisken. De må også være formet slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra andre dyr. I 2004 ble NYTEK-forskriften innført for å hindre rømming av fisk. Den setter krav til teknisk standard for flytende oppdrettsanlegg, og alle slike anlegg må ha et godkjent anleggssertifikat.
Drift av anlegg
Selskapene skal føre daglig tilsyn med laksen, installasjoner og produksjonsenheter. Tilsynet skal i minst mulig grad forstyrre fisken. Hvis laksen oppfører seg unormalt, skal selskapet umiddelbart iverksette tiltak. Oppdretter skal også føre ekstra kontroll før og etter et uvær. Alarmer på anleggene skal kontrolleres minst èn gang i uken. Alle anlegg har toårige driftsplaner som vurderes av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Disse skal inkludere beredskapsplaner for smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner som utbrudd av smittsom sykdom eller forurensning.
Fôring av laksen
Laksefôret skal være helsebringende og bidra til god velferd. Fôringen tilpasses etter art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske behov og atferdsbehov. Når laksen har nådd en viss størrelse, får den fôrdaglig (sjekk). Fôret fordeles slik at all fisken har god tilgang på mat, uten å bli skadet. Les mer om ingrediensene i laksefôr her.
Smittehygiene
God smittehygiene er sentralt for laksen velferd. Oppdrettsselskapene må følge en rekke tiltak for å sikre tilstrekkelig smittehygiene. Alle anlegg må inspiseres minst seks ganger per år og ha to årlige besøk av en fiskehelsebiolog. For å redusere smittefaren, brakklegges lokalitetene regelmessig. Etter hver produksjonssyklus tømmes anlegg for fisk i minst to måneder, slik at eventuell sykdom ikke overlever fra en fiskegruppe til en annen. Ved behov kan Mattilsynet vedta brakklegging av et eller flere anlegg. I tillegg må selskapene holde installasjoner og produksjonsenheter rene, og sikre at personell, arbeidstøy eller utstyr ikke sprer eventuell smitte videre.
Nyttige linker: